Ledsagere og trenere

Tillit og samspill er forutsetning for god ledsaging

Enten de driver eliteidrett eller skal på skogstur, er de fleste synshemmede avhengige av ledsagere. Men: Det er ikke vanskelig å være ledsager. Synshemmede forventer et menneske - ikke et supermenneske.

Tillit er viktig. Det oppnås når ledsager er rolig og ikke blir stresset. Men hun/han må gi klare meldinger og vise autoritet når det trengs. Med erfaring blir de to kjent med hverandre, og det blir et godt samspill.

Kommunikasjon

Synshemmet og ledsager må si fra og bli samsnakket om forventninger, og hva som passer best for begge: Skal det være mye samtale eller begrenset til informasjon om hva som skal skje, hindringer, etc. Når ledsageren beskriver landskap og utsikt på fjelltur, vil det gi en rikere opplevelse for den synshemmede.

Krav til ledsager

For synshemmede som driver løping, skiløping og tandemsykling, eller som går på fjelltur, er god ledsaging en absolutt forutsetning. Disse aktivitetene har vært satsingsområder for Hodr. Ledsageren må selv beherske den aktiviteten som utføres. For synshemmede idrettsutøvere med ambisjoner er det viktig at ledsager er dyktig i idretten. I konkurransesammenheng må ledsageren være på minst samme nivå eller helst bedre enn den han/hun skal ledsage. En slik aktivt deltagende ledsager er ikke påkrevet ved trening i hall, spinning, vektløfting, svømming med mer.

Ledsagere får mye igjen

Ledsagerne må også ha utbytte og glede av oppgaven. De må få trening/mosjon selv og trives i miljøet. De får fine opplevelser og ser nye områder på fjellturer og blir kjent med nye mennesker. Mange får impulser til mestring i sitt eget liv, når de ser hvordan blinde og svaksynte klarer seg godt med sin funksjonsnedsettelse. Og de føler de utfører en nyttig oppgave. Men en som gjør det bare av «veldedighet», vil ikke trives lenge som ledsager.

Rekruttering: Ikke alltid lett

Helt fra starten har det i perioder vært vanskelig å rekruttere mange nok og gode nok ledsagere i Hodr. Særlig gjelder dette for den ukentlige Hodr-treningen og tilleggstrening i hverdagen for enkelte. Ulike rekrutteringstiltak har vært forsøkt uten særlig hell, fra annonse i Aftenpossten til oppslag i Gardeleiren. Direkte kontakt med venner, kolleger og bekjente har antagelig alt i alt vært det mest effektive.

Ved konkurranser og mesterskap i inn- og utland har ledsaging som regel ikke vært noe problem. Også ved Hodrs årlige samlinger sommer og vinter har det som regel vært tilstrekkelig antall ledsagere, selv om de raskeste skiløperne ikke alltid har fått optimal ledsaging, og enkelte svaksynte ikke har fått egen ledsager i det hele tatt.

Et godt ledsagerkorps

I lange perioder har Hodr likevel hatt mange stabile og gode ledsagere, som har fulgt opp de ukentlige treningene i løping, langrenn og sykling. Flere av disse ledsagerne har avsluttet sin egen karriere. De har som regel hatt lett for å lære seg ledsagerteknikk og har utført «jobben» på en meget god måte.

Men man må ikke selv ha vært aktiv utøver for å gjøre en nyttig jobb som ledsager. Hodr har aktive synshemmede på ulike nivåer med ulike mål og ambisjoner.

Norges idrettsforbund har laget et kompendium om ledsaging av synshemmede, og på YouTube finnes en video om avansert skiledsaging. Se video om ledsaging på hodr.no > Om > Bli medlem > Bli ledsager.

Trenere har flere oppgaver

Det har stort sett vært lettere å rekruttere trenere og instruktører enn ledsagere. (De fleste instruktører har fått betalt i de senere år og er derfor i en litt anen situasjon.) Hodr har hatt mange kompetente trenere / instruktører over lang tid. De fleste er hentet utenfra, men noen er rekruttert internt og er/var medlem av laget.

Treneren må i tillegg til instruksjon og veiledning av den enkelte også bidra med opplæring av nye ledsagere og tilrettelegging av treningsøktene. Dette kan omfatte transport til treningssted, smøring av ski, fordeling av ledsager til hver enkelt synshemmet m.m. Treneren har også et ansvar for å bidra til et godt miljø der alle blir sett og inkludert.