Finse - Skarvheimen 2016

Fra hytte til hytte i Skarvheimen 2016

I år var vi 6 synshemmede og 9 ledsagere som bega oss ut på Hodrs årlige hytte-til-hytte-tur, denne gangen i Skarvheimen.

01.08. Vi tok toget til Finse stasjon og gikk langs Finsevatnet ca. 300 m til Finsehytta. Siden det fortsatt var mye igjen av dagen da vi ankom hytta, gikk vi en totimers tur til Lille Finsenuten. Den lille nuten strekker seg 1.493 moh, og byr på panoramautsikt over Finse, Hallingskarvet og Hardangerjøkulen.

02.08. Vi gikk en dagstur og fulgte Rallarvegen fra Finsehytta. Etter ca. 10 km, mellom Finse og Hallingskeid, kom vi til Fagernut vokterbolig, 1342 moh. Dette er den høystliggende vokterboligen langs Bergensbanen. Her driver Rallarmuseet kafe om sommeren, og frister med nystekt Rallarvaffel. Det var stinn brakke og sivilisert kamp om sitteplassene. Ikke alle fant stol i det oppvarmete lille kafelokalet, men det var tross alt plass til alle innendørs, og det er godt når det regner ute. Selv om det var «pass opp for sykler» i to retninger, var turen lettgått med grusvei hele veien. Vi returnerte uskadde til Finsehytta etter ca. 6 timer.

03.08. Etter to netter på Finsehytta, gikk vi 15km til Geiterygghytta som befinner seg 1224 moh. Det hele startet med stigning de første 8 kilometerne, i mye ulendt og steinete terreng. Vi hadde to fine spisepauser med flott utsikt. Litt yr, men fint turvær. Den oppsummerende kveldspraten konkluderte med at vi hadde hatt en svært flott, men krevende tur, og alle gikk slitne og litt lemstre til sengs.

04.08. Dag fire la vi ut på ferden mot Kongshelleren, en selvbetjent DNT-hytte 1450 moh. Turen var markert som en 4-timers tur på 12km. Tiril-turleder hadde gått turen bare to uker tidligere. Da møtte hun et ganske flatt terreng, dekket med snø. Nå var snøen borte og uren kommet frem. Det var mye små og store stein og elver som måtte krysses. Framme på Kongshelleren fikk Tiril-turleder en betydelig kabal å bryne seg på. Vi skulle stable 36 personer i en hytte med 12 sengeplasser. Vi fikk stuet oss inn og spiste på skift. I godt samarbeid med de øvrige hyttegjestene, viste det seg mulig å utrette mirakler, for sengekabalen gikk opp! Ti intimt plassert på firemannsrom, en hostende Anna Stine på isolat i matkottet, og resten i benker og skap på kjøkkenet. Da vi våknet i syvtiden neste morgen, hadde den andre gruppa tatt med seg frokosten sin, og reist. Takk til dem!

05.08. Vi dro overraskende uthvilte og motiverte fra Kongshelleren, og vendte nesene mot Iungsdalshytta, 1111 moh. Turen var markert som en femtimers tur, men det viste seg som 17 krevende kilometere. Vi vandret og gikk i 8 timer. Først lenge langs Volavatnet, der det var mye stein og ur, men der Tiril turleder fant sauetråkk og lettere fotefar høyere oppi skråningen. Da vi forlot vannet, var det steinete terrenget ikke lenger til å unngå, og begeistringen var stor da vi omsider skimtet Iungsdalshytta bak en liten topp. Men nedstigningen ble bratt, steinete, gjørmete og våt. Dette ble sjarmøretappen som aldri ville ta slutt. Men den som gir tål, kommer vel i mål!

06.08. Siste hytte var Storestølen fjellstugu, 1110 moh. For å slippe å starte dagen med gårsdagens gjørmete avslutning, hadde Tiril bestilt skyss med Iungsdalsbåten 1 over Iungsdalsvatnet. Båten var i minste laget for hele tur-Hodr, så vi ble skysset over i to puljer. Det viste seg at drengen (eller var det kapteinen?) ikke var sertifisert for å kjøre så langt som Tiril hadde planlagt. Dermed la vi til på et lite skjær i smult farvann, og dagens etappe ble litt lengre enn planlagt. De første timene gikk vi i myr. Litt tungt, men likevel en behagelig avlastning fra all steinen. Til slutt kom vi oss over på T-merket sti, og gikk i fint terreng i flotte omgivelser mot Storestølen. Nedstigningen mot hytta var bratt, men Hodr IL klorte seg fast, og kom vel fram til Storestølen etter 16km og 9 timer ute.

Vi vil i år igjen takke hyggelige og dyktige ledsagere, og en fabelaktig turleder for utmerket turledelse.

Bildene der ikke annet er oppgitt, er tatt av Tiril Andersen.