Fjelltur med fast opphold på Solheimstulen

Tidspunkt: 31. juli - 4. august 2019

Tid for fjelltur igjen. I år var det jubileum – for 10. gang arrangerte Hodr fjelltur fast opphold. Årets tur var viet østsiden av Hardangervidda. Lengst inn i Jønndalen møttes vi av et natur-/kulturlandskap med vann, elv, bjørkeskog, frodig vegetasjon, sauer og kyr, grustak, lite bebyggelse, saueinnsamlingsplass, Store Nordmannsslepa og Solheimstulen. Rundt om avrundede fjellformasjoner med lyng, mose og lav. Her var et perfekt sted for å fornemme ro og stillhet samt lytte til naturens egne lyder + sauebjeller.

De fleste kom med tog til Geilo og drosje inn til Solheimstulen. Der møtte vi de som kom med egen bil og årets gruppe var på 14 personer og Karis førerhund Argus. Vi ble tildelt rom i 2. etasje med dusj og wc på gangen – litt enklere standard enn vi er vant med, men undertegnede hørte ingen klager på dette, tror faktisk det fungerte bra.

Været var, da vi kom, litt ustadig så vi valgte å spise niste i peisestua og det var fritt frem for å steke seg vafler og forsyne seg med kaffe og te. Deretter la vi ut på tur. Vi fulgte veien innover forbi grustaket - opp mot Kruketjønne - en tur på ca. 9 km og 2,5 timer.

Vi var nesten de eneste gjestene på hytta og vikarierende hyttevert Rune fortalte på kvelden litt om Solheimstulen og områdets historie.

Leif og Bent hadde lagt planer for våre dager i fjellet. Vi skulle gå til filmen – ledsagingsteknikker skulle dokumenteres. Det ble de to første kveldene litt prat om temaet fra deltakers og ledsagers side. Ikke nok med det – torsdag skulle vi få besøk av en journalist fra Hallingdølen som skulle lage en reportasje. (Den kom på trykk lørdag 10.8.)

Torsdag gikk vi nordvestover mot Dyregravshalle – et enormt fangstanlegg med over 100 dyregraver. Journalist Elias Dahlen var med på første del av turen som gikk på sti gjennom bjørkeskogen. Som nevnt tidligere, meget frodig vegetasjon, men ganske sparsomt med blomster. Store deler av bjørkeskogen vi gikk gjennom var fortsatt preget av angrep trolig fra bjørke-måler. Den har i flere år spist skogen tidlig på sommeren og bjørkene sto der som svarte spyd mot himmelen. Men gjenveksten var grønn og fin. Vel ute av bjørkeskogen passerte vi Beltetjønne og kom deretter inn på Store Nordmannsslepa og alternerte mellom den og sti. Dyregravshalle var skiltet og det var på et informasjonsskilt markert hvordan dyregravene var plassert i lia. Vi fant så en fin rasteplass og gikk deretter litt lenger innover og fikk et fint utsyn over Skarvsvatnet. Store Nordmannsslepa fulgte vi stort sett resten av dagen, bortsett fra noen som ville ta samme vei tilbake gjennom bjørkeskogen.

Fredag skulle vi til topps. Først litt vei, deretter rett opp på sti gjennom bjørkebeltet – trærne sto tett på så noen følte nok oppstigningen litt tung - og opp på snaufjellet. Krukenuten 1231 m.o.h var dagens mål. Vi laget en rundtur, kom forbi noen fine vann og Bent fant et sted for å filme kryssing av elv og Norunn og Leif var de eneste villige til å ta denne unødige kryssingen. Vi skulle jo slett ikke den veien. Maj tok seg et bad og Bent gjorde etter hvert det samme. Hjemover fulgte vi kjerrevei.

Lørdag valgte Kari og Gunhild å ikke bli med på tur. De hadde et eget opplegg med bl.a. shopping i Uvdal. Vi andre gikk sørover retning Mårbu. Nok en gang måtte vi gjennom bjørkebeltet, men fulgte Store Nordmannsslepa - her var veien smal eller stien bred og fin så vi unngikk å krype over eller under bjørker. Praktfullt terreng, stedvis meget lettgått, men også stedvis godt med stein. Liten elvekryssing før lunsj. Fant et fint vann - Gryttjønne - med bademulighet, Maj, Bent og Eli badet – alle andre hadde glemt badetøyet hjemme. Om ikke denne elvekryssingen ble filmet så hadde vi god underholdning i å se et titall hunder i bånd krysse. En person med 3-4 hunder i bånd som gikk i hver sin retning og ulik fart. Etter mat og drikke gikk vi videre og tok en ny sti hjemover. Her fikk vi en ordentlig elvekryssing - Gryttjønnbekken, dog relativt lett. Og filmkameraet gikk… Slutten av turen ble som starten – på godt bevokst vei gjennom bjørkebeltet, på vei, over bro, over vei, gjennom grind, opp en grasbakke til Solheimstulen. Deretter til uteplassen vår - noe godt å drikke, godteri, nøtter, vafler, kaffe… Praten og latteren satt løst. God stemning på hele gruppen. Det var det forresten de andre dagene også. Og været var strålende alle de tre turdagene – 7 timer og 13 kilometer hver dag.

Hyggelig hytte og vertskap, god mat, filetert og benfri fisk til de synshemmede, vi andre fikk rense selv. Vikarvert Rune kalte det «blindefisk». Uansett, godt smakte det. Emmy ble spurt så pent om å bytte rom da det kom flere gjester og de trengte senger. Ikke vår feil.

Siste dag kunne vi ta det med ro, Marius og Bjarne tok en lett spasertur, ellers satt vi inne eller ute og pratet til det var tid for avreise. Drosje til Hagenkrysset, buss til Geilo og to timer fritid. Vi fikk plassert den store bagasjen i oppbevaringsbokser og så fant vi bord og benker i solen for vi var jo blitt sultne. Deretter besøkte vi Geilotunet – så på flere laftede hus med bl.a. utstilling av ski, staver, klær, skøyter… her var både «nytt» og gammelt. To timer gikk fort – toget var noen minutter forsinket, men vi ventet tålmodig og siste stopp var Oslo. Takk for turen. Som vanlig en hyggelig gjeng på tur.

Eli Chang

Flere bilder kommer....